Tospråklige ordbøker i undervisningen


Et sentralt læremiddel i fremmedspråksundervisningen er ordboken. I løpet av skolegangen er et av målene at elevene skal kunne bruke ordbøker og andre oppslagsverk. Derfor går de fleste til innkjøp av en ny ordbok ved skolestart. Den blir lagt i sekken, sammen med de andre bøkene, men ikke alltid tatt opp og brukt aktivt. Det kan ha mange grunner. Noen strever med å finne det de leter etter, og bruker uforholdsmessig lang tid på å slå opp. Etter hvert føles ordboken mer som en klamp om foten enn et nyttig arbeidsverktøy.


For å bryte en ond sirkel er det viktig at elevene bruker tid på å bli kjent med ordboken, bla i den og prøve seg fram. Som lærer, hvordan hjelper man eleven med å komme i gang? Jeg vil her trekke fram noen oppgaver som kan brukes i engelskundervisningen.

Cappelen Damms skoleordbøkerCappelen Damms skoleordbøker

 

Oppslagsordet

En forutsetning for å finne fram i en ordbok er at elevene er fortrolige med alfabetet. Det å ramse opp alfabetet er grunnleggende for de fleste, men det å alfabetisere ord, kanskje etter tredje eller fjerde bokstav, er vanskeligere. En oppgave er å gi elevene fem eller seks ord som har noen felles innledningsbokstaver. Det kan for eksempel være navn som Annie, André, Atle, Andreas, Anine, Anna og Anton. De skal så sorteres i alfabetisk rekkefølge. En tilsvarende oppgave er å finne ord som inneholder mange av de samme bokstavene. En kan la elevene finne betydningen til ord som adopt, admit, accept, adjust, adapt og access.
 
Videre er det viktig at elevene er trygge på hva som er grunnformen av et ord. Mange gir opp fordi de ikke finner ord som caught eller hjalp. Riktignok blir det i noen ordbøker henvist fra denne formen til oppslagsordet, men det er ikke regelen. Derfor er det en stor hjelp når eleven automatisk knytter et uregelrett verb i preteritum til infinitivsformen, eller et substantiv i bestemt form flertall til ubestemt form entall. En nyttig øvelse er å finne oppslagsordet til ord av typen rakk, bøkene, størst og came, teeth, best.
 
Når elevene slår opp i ordboken, er det ikke alltid for å finne en oversettelse. Ofte er hensikten å finne ut hvordan et ord staves. Læreren kan gi eleven en liste med ord som er stavet feil, og så la eleven finne riktig stavemåte. Noen er redd for at eleven da kan bli mer fokusert på det som er feil, enn på det som er riktig. En alternativ oppgave er “bokstavsalat”, et kryssord der hver rute har én bokstav. Eleven skal finne de rutene som sammen danner egne ord ved å trekke streker vannrett, loddrett og diagonalt.
 

Homografer

Noen ord staves likt, men hører likevel til ulike ordklasser. De kalles homografer. I ordbøker markeres homografene på ulike måter. I noen bøker finner man dem under samme oppslagsord, adskilt med romertall. I andre bøker er hver homograf et eget oppslagsord, som bear1 og bear2. For å gjøre elevene fortrolige med at ett og samme ord opptrer i ulike sammenhenger og med forskjellige bøyningsmønstre, kan læreren skrive opp en rekke løsrevne ord på tavlen, alle homografer. Elevene skal så skrive to setninger til hvert ord, der man skiller mellom ordklassene.
 

Forkortelser

Et kjennetegn ved ordbokartikler er de mange forkortelsene. De er nødvendige for at ordboken ikke skal bli for stor, men de kan gjøre teksten vanskelig å lese. En ordbokbruker bør derfor være trygg på hva forkortelsene står for. Man kan gi elevene en side i ordboken der de skal finne alle forkortelsene, skrive dem ned og finne ut hva de betyr.
 
Når eleven vet hva forkortelsene betyr, er neste steg å bli fortrolig med bruken av de ulike formene. Det gjelder blant annet forkortelsene for språkområde, det vil si skillet mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk. Læreren kan lage setninger som inneholder ord av typen fortau, lastebil, leilighet og undergrunnsbane. Elevene skal oversette setningene, og hver setning skal ha to oversettelser, én britisk-engelsk og én amerikansk-engelsk.
 
Tilsvarende kan man lage oppgaver som er knyttet til stilforskjeller. Når man slår opp i en ordbok, må man for eksempel kjenne til hva forkortelsen dgl (dagligtale) innebærer. Elevene kan få i oppgave å lage to rollespill. I det ene rollespillet er det to ungdommer som snakker sammen. Situasjonen er uformell og uhøytidelig. Det andre rollespillet foregår på en arbeidsplass, og det er voksne mennesker som snakker sammen. Det vil si en mer formell og høytidelig kontekst. Læreren gir hver elevgruppe en samling norske ord som oversettes ulikt på engelsk, avhengig av stilnivå. Alle ordene skal brukes i begge rollespillene, og elevene må være bevisst på at oversettelsen og stilnivået varierer alt etter hvem som snakker, og i hvilken situasjon.
 

Uttale og lydskrift

Ordboken er til god hjelp når man skal finne ut hvordan et ord uttales. Lydskrift er for mange annerledes og fremmed, og elevene kvier seg for å gi seg i kast med de fonetiske tegnene. Lydskriften skal vise oppslagsordets uttale. I klasserommet kan læreren presentere lydskriften først og så la elevene finne oppslagsordet: Elevene får utdelt et ark med en rekke ord utelukkende skrevet med fonetiske tegn. Oppgaven blir å finne ordet “bak” lydskriften. Det kan være en hjelp å arbeide i grupper, slik at elevene kan lese opp ordene for hverandre.
 

Betydning

Tospråklige ordbøker brukes primært for å finne oversettelser. Man ønsker å vite hva ord betyr, eller hva de heter på fremmedspråket. Ofte finnes det bare én betydning, og de tilfellene er som regel ukompliserte. Problemer kan imidlertid oppstå når et ord har flere betydninger.
 
I ordboken er de ulike betydningene som regel markert med betydningsnumre. Innenfor hver betydningsgruppe kan det igjen være forskjeller i måten oversettelsene brukes på. For å gjøre bruken tydeligere har lengre ordbokartikler såkalte “eksempler”. Det vil si setninger som viser hvordan ordene brukes, og hvilke oversettelser en kan velge.  Under verbet greie i Engelsk ordbok finner man eksemplene det var så vidt jeg greide det (I just managed it) og jeg greide ikke å åpne døren (I was not able to open the door).
 
Når man oversetter hele setninger og lengre tekster, forutsettes det at man er oppmerksom på ordenes betydningsnyanser. I undervisningen kan læreren gjøre denne problemstillingen enda mer eksplisitt ved å gi elevene setninger som inneholder ord med flere ulike betydninger, slik at elevene må arbeide systematisk med betydningsnumrene og eksemplene de finner i ordboken. Noen slike tilfeller er: Did you get anything of what I said? That was grand! Forholdene var uutholdelige. Det blir vanskelig. Alternativt kan elevene selv skrive setninger der ett og samme ord brukes i ulike betydninger. På engelsk kan det være ord som handle, guard og near. Noen ord på norsk er kontrollere, form og stryke


Idiomatiske uttrykk

Av og til er det ikke oversettelsen av ett enkelt ord man leter etter, men et uttrykk eller en fast formulering som består av flere ord. Å oversette ord for ord i slike sammenhenger kan ofte bli galt. Hvor finner man oversettelsen av uttrykket ha svin på skogen? Regelen er at uttrykket er plassert under det første betydningsbærende ordet, vanligvis et verb eller substantiv (i dette tilfellet under oppslagsordet svin). I enkelte ordbøker er disse uttrykkene plassert til slutt i ordbokartikkelen, i alfabetisk rekkefølge og med uthevet eller blå  skrift.
 
For å bli mer bevisst på hvilke ord man må slå opp, kan elevene få en liste med ulike idiomatiske formuleringer. Det kan for eksempel være: som lyn fra klar himmel, ta seg sammen eller så å si. Elevene skal så gå gjennom alle formuleringene, først streke under det ordet som de mener er oppslagsordet, og så til slutt finne oversettelsen.
 
Preposisjoner  er kanskje den vanskeligste biten når man lærer et nytt språk. Det blir sjelden særlig vellykket å lete under oppslagsordet når man skal oversette setningen han ventet på henne. Ved uttrykk av typen håpe på, slåss om og se på er regelen at man finner oversettelsen under verbet, og ikke under preposisjonen. For elevene er det viktig å lære hvor de finner oversettelsen, men også hvordan de skal bruke uttrykkene i hele setninger. Læreren kan sette opp setninger, med subjekt og objekt, der denne typen uttrykk inngår: jeg håpet på en varm sommer og de slåss om pengene. På den måten gjøres elevene enda mer oppmerksom på forskjellene i preposisjonsbruk i norsk og engelsk.
 

Ordbokartikkelen

En ordbokartikkel er bygd opp etter et fast mønster. For å kunne hente ut mest mulig informasjon om et ord er det en hjelp å være klar over hvordan oppbygningen er. Man kan la elevene fylle ut et skjema av denne typen:


Entry word
Pronounciation
Information about the word
Meaning
Expressions
least
[li:st]

substantiv
adj, adv


minst

to say the least
least of all   

 
Eventuelt kan elevene selv systematisere opplysningene de finner under et oppslagsord, og sette opp et eget skjema.
 

Oppsummering

Tradisjonelt er ordbøker ofte brukt til å finne riktig stavemåte eller oversettelse av et ord. Jeg har her vist at man fra ordbokartikkelen kan hente ut en rekke flere opplysninger, som stilnivå, språkområde, uttale og idiomatiske uttrykk. Det er sentralt i fremmedspråksundervisningen at elevene får kjennskap til den informasjonen en ordbokartikkel rommer. I tillegg er målet at elevene  føler seg trygge på at de finner opplysningene de leter etter, raskt og enkelt.
 
 (Anne Lerø)
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 08.05.2009

© Cappelen Damm AS